Kodály-konsert 26. mai og 3. sept. 2011

TRE VERK FOR ORGEL OG KOR:

Vestre Aker kammerkor satte opp tre verk for orgel og kor til sin vårkonsert 2011: “MISSA BREVIS”, “PANGE LINGUA” OG “LAUDES ORGANI”. Konserten ble også framført i Trefoldighetskirken i Arendal lørdag den 3. sept., med lokale bass-forsterkninger i Helge Spilling (Grimstad) og Thor Henning Isachsen (organist i Barbu kirke).

Verkene er ikke mye framført i Norge, selv om alle fortjerne er plass i kor-repertorane.
På orgel: konsertorganist Lars Notto Birkeland.

ZOLTÁN KODÁLY (1882–1967) er Ungarns store komponist, med et spesielt hjerte for sang og kormusikk.

Faren var stasjonsmester og en ivrig amatørmusiker, og Zoltán lærte å spille fiolin som barn og begynte tidlig å skrive musikk, helt selvlært. I 1900 begynte Kodály ved universitetet i Budapest hvor han studerte moderne språk, men også samtidig musikk ved Franz Liszt-akademiet. Etter avlagt diplomeksamen i 1907, ble Kodály utnevnt som professor ved musikkakademiet i Budapest, hvor han hadde stor innflytelse over utviklingen av nye undervisningsmetoder. Hans pedagogiske  ideer blir ofte omtalt som «Kodály-metoden» (les mer om Kodály og hans metode nederst).

Kodály hadde også en glødende interesse for folklore, og i en periode dro han sammen med Béla Bartók fra landsby til landsby og samlet inn tusenvis av folkemelodier. Han hadde et sterkt ønske om å skape en nasjon av syngende mennesker og en ny ungarsk musikalsk identitet. Etter 1925 viet han seg helt til å utvikle sangen. Hans korverk spenner derfra fra det helt enkle for amatørene til store komplekse verk.  

Kodály studerte også renessanse- og barokkmusikk i dybden, og i hans musikk kan vi finne klassiske formverk integrert med modale og pentatoniske elementer fra den ungarske folkemusikken. Resultatet kan gjerne sies å være en ny ungarsk kunstart, med sangen som fundament. I 1966, et år før sin død, skrev han følgende: ”Vår tids mekanisering leder oss på en vei der mennesket selv ender opp som  maskiner. Bare sangens ånd kan redde oss fra denne skjebnen.”

Om verkene:

Missa Brevis
Missa Brevis (kort messe) ble komponert under 2. verdenskrig, i 1942, da det nazi-okkuperte Budapest var under beleiring av den russiske hæren. Verket eksisterer i tre versjoner og var først skrevet kun for orgel. Men i 1944, da Kodály og hans kone søkte beskyttelse i en klosterkjeller i Budapest, gjorde han om verket for orgel og kor. Det ble første gang framført den 1. februar 1945. Det finnes også en senere versjon der orgelpartiet er orkestrert.

Det liturgiske verket er delt inn etter messeleddene: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus, Benedictus, og Agnus Dei. Verket er rammet inn av preludiet Introitus og postludiet Ite missa est, for solo orgel.

Musikken har struktur av en bro, der den oppadstigende soprantrioen i Kyrie gjentas mot slutten av Agnus Dei. Videre er Qui Tollis-seksjonen i Gloria åpningen av Agnus Dei. Å synge ”dona nobis pacem” (gi oss din fred) i det avsluttende Agnus Dei, når vi vet at dette ble skrevet under krigens bombetrusler, gir messetekstens rop om hjelp og fred dobbel betydning.

Pange Lingua
Pange Lingua, 1931, er bygget over Thomas Aquinas’ store diktverk på 1200-tallet og kan oversettes med ”la min tunge synge til Frelserens ære”. Stykket starter med et orgel-preludium og etterfølges av de seks versene i diktet, der hvert vers har fått sin individuelle og uttrykksfulle karakter.  

Laudes Organi
Laudes Organi, 1966, er Kodalys siste fullførte verk i en alder av 83 år og kanskje et av hans aller fineste. Tittelen kan oversettes ”til orgelets ære”, med underteksten ”Fantasia on a XII Century Sequence”. Verket er et bestillingsverk av den amerikanske Guild of Organists.

Sekvensen, eller musikkfrasen, er hentet fra et latinsk manuskript fra 1100-tallet, som ble funnet i Engelberg-klosteret i Sveits. Her feires orgelet, kongen av instrumenter, så vel som koret som synger sammen med orgelet. I dette verket gir også Kodály sin hyllest til den italienske munken Guido fra Arezzo, som på 1000-tallet grunnla den moderne musikknotasjonen.

Verket er en oppstemt ”musikkleksjon”, der korleddene er sydd sammen med virtuose og malende mellomspill for solo orgel, som viser instrumentets fleksibilitet. Musikken demonstrerer en rekke ulike virkemidler: kromatiske passasjer, imitasjoner, kontrapunkt, forstørrelser og forminskninger og flere retoriske grep. Noen steder er det også referanse til eldre teknikker, for eksempel bruken av parallelle akkorder i Gravis chorus- delen.  Med Laudes Organi tar Zoltán Kodály farvel med denne verden gjennom ånden til sine forgjengere.  

Mer om Zoltán Kodály (hentet fra nettstedet Singers.com)

Zoltán Kodály  prominent Hungarian composer and musician, directed a significant portion of his creative endeavors to the musical education of the Hungarian nation-an interest which developed over many years. Such efforts were initiated with the folk song collection beginning in 1905. As he became aware of the great need to improve the quality of singing and music training of teachers and children alike, he began composing for children’s choruses in the 1920′s and required his composition students to do the same. Folk music provided inspiration, as well as the musical basis, for many of the compositions. By 1929 he was determined to reform the teaching of music and to make it an integral part of the education of every child.

In a lecture on children’s choirs in 1929, he said, “Teach music and singing at school in such a way that it is not a torture, but a joy for the pupil; instill a thirst for finer music in him, a thirst which will last for a lifetime… If the child is not filled at least once by the lifegiving stream of music during the most susceptible period-between his sixth and sixteenth years – it will hardly be of any use to him later on. Often a single experience will open the young soul to music for a whole lifetime. This experience cannot be left to chance, it is the duty of the school to provide it. ”

Kodály believed that music is meant to develop one’s entire being-personality, intellect and emotions. He said, “… music is a spiritual food for everybody. So I studied how to make more people accessible to good music.” (Kodály, 1966) Kodály realized this was part of everyone’s basic heritage and was necessary for human development and should be started at as early an age as possible. Jenö Adám, an early and prominent colleague of Kodály, stated, “The most important thing is to actualize the instinctive love of the child for singing and playing, to realize the changing of his moods through the songs, his feelings, his experiences … in other words, to bring about the miracle of music.”