Juleoratorium – omtale 2003

Karstein S. Ærøs Juleoratorium

Intervju med Karstein S. Ærø før urfremføringen i 2002:

18. og 19. desember 2002 fremførte Vestre Aker Kammerkor et splitter nytt Juleoratorium komponert av korets dirigent og organist i Vestre Aker kirke, Karstein S. Ærø. Jeg møter Ærø i hans hjem som også fungerer som komponiststue. Utover spisebordet ligger notebladene strødd, og dirigenten er stolt av å vise frem de første satsene han har satt i et komplisert noteskrivingsprogram på data. De fleste forbinder nok Juleoratoriet med Bach, og jeg er litt nysgjerrig på hva som må til for å kalle noe et Juleoratorium.

- I et oratorium er en fortelling fra Bibelen utgangspunktet. Bach tok tak i julefortellingen fra Lukasevangeliets 2. kapittel. Mens evangelisten resiterer bibeltekstene og fungerer som forteller, faller koret inn og synger sentrale passasjer, f.eks. englenes “Ære være Gud i det høyeste”. Bach lot også solister synge arier som var betraktninger rundt tekstene. Så kom korallene inn som skulle være menighetens svar på det som ble fortalt.

- Hvilke av disse funksjonene bruker du?

Istedenfor å bruke en solist til å resitere historien, har jeg valgt å bruke en forteller. Jeg er veldig glad for å ha fått Tor Stokke til å gjøre det. Jeg bruker også kjente sanger innimellom for å få en gjenkjennelseseffekt, som f.eks. “Mitt hjerte alltid vanker”. Disse fungerer som Bachs koraller. Jeg lar sopransolisten synge Marias replikker (bortsett fra Marias lovsang, som synges av koret). Disse partiene er skrevet med sopran Tone Braaten i tankene. Da det viste seg at hun ikke kunne de opprinnelige konsertdatoene, måtte vi bare forskyve konsertene… Ellers lar jeg barnekoret synge noen av englepartiene.

- Hvordan bruker du tekstene?

Jeg bruker bibeltekstene ganske direkte. Bortsett fra noen steder hvor jeg tar meg friheten til å gjenta elementer, omforme litt, for å få det mer sangbart. Ellers bruker jeg den norske teksten, bortsett fra kjente ledd som Gloria, og Kyrie – det urgamle ropet om hjelp.

- Du har valgt å begynne fortellingen litt tidligere i forløpet enn Bach gjorde?

Bach begynner i Lukasevangeliets 2. kapittel, “Og det skjedde i de dager…”. Jeg tar også med 1. kap. som forteller om forberedelsen til frelserens fødsel. Jeg åpner med en prolog der teksten er “Å kom å kom Immanuel”. Jeg vil ha med forventningen, menneskets lengsel etter frelsen. Så kommer innfrielsen, engelens svar: “Fra himlen høyt jeg kommer her”. Jeg syns det er viktig å få med forhistorien, profetiene og oppfyllelsene av dem. Det ble f.eks. profetert at Johannes skulle være en veirydder. Lukas begynner med å fortelle hvordan det kom en engel til Sakkarias, far til Johannes, og fortalte at han skulle få en sønn. Elisabeth, kona, var gammel og kunne egentlig ikke få barn. Da Sakkarias ikke trodde på engelens ord, ble han stum. Men på navnedagen til det nyfødte barnet fikk Sakkarias taleevnen tilbake og brøt ut i lovsang. Også Maria fikk besøk av en engel, Gabriel, som sa at hun skulle bli gravid og føde Jesus. Engelen fortalte også at hennes slektning Elisabeth alt var i sin sjette måned. Maria dro for å besøke Elisabeth. Det står at da Elisabeth hørte lyden av Marias hilsen, så sprang fosteret i Elisabeths liv av glede. Da er det at Maria bryter ut i lovsang.

- Det er jo ellers ikke bare lovsanger i oratoriet ditt, men også en fortvilt klagesang?

Jeg har tatt med den delen av fortellingen som handler om hvordan Herodes ville ta livet av Jesus fordi han følte seg truet. Han ga befaling om å drepe alle guttebarn under to år. Det står at da gikk de ord i oppfyllelse som var profetert 700 år før. Skriket i Rama og Rakel som ikke lot seg trøste.

- Dette er jo en litt uforståelig omkostning i en ellers jublende historie?

Det er viktig å ha med, synes jeg, for å få en balanse. Oppi all glede er det også et snev av sorg, og dramatikk. Musikken får en dypere bunn, det er ikke bare rosenrødt. Man kan jo heller ikke se på Jesu fødsel uten å tenke mot det som senere skulle skje, korsfestelsen.

- Hvorfor har du laget et juleoratorium og ikke f.eks. en påskemesse?

Tanken var i utgangspunktet å flette inn alle profetier i Gamle Testamente som gikk på Jesu komme. Å lage en slags adventsmesse som skulle ha dobbel bunn, med forventning mot både Jesu fødsel og hans gjenkomst. Men det ble for komplekst. Jeg valgte å konsentrere meg om én av de profeterte hendelsene: Jesu fødsel. Da syntes jeg det var passende å kalle det et Juleoratorium.

- Musikerne du bruker er orgel, piano, blåsere og pauker. Hvorfor det?

Jeg hadde tidligere skrevet Marias lovsang med messingblåsere og orgel. Jeg syns det er en fin kombinasjon. Når du har de instrumentene, så skriver du også musikken på en måte som harmonerer med det du kan bruke trompeter og tromboner til. Det gir gjerne et mer massivt uttrykk enn f.eks. fioliner, som er mer lett og elegant. Uttrykket kan bli veldig kraftfullt.

- Ja, du lager jo også ofte tette klanger, både for koret og blåserrekka, klanger som virkelig bruker kirkerommet for hva det er verdt.

Jesu fødsel er jo en av de viktigste hendelsene i verdenshistorien. Formidlingen av dette budskapet fortjener å stå som en søyle i rommet. Jeg tror det var veldig sterkt å høre Sakkarias bryte ut i lovsang da han fikk taleevnen tilbake. Ellers innbyr også rommet i Vestre Aker til å lage akkorder som får stå i rommet.

- Men du har også laget noen nydelige enkle melodier for barnekor…

Det er viktig for meg å skape en dynamisk helhet, der det enkle og vakre balanserer det sterke og mer kompliserte, akkurat som det klagende gir dypere bunn til jubelen. Og i dette fletter jeg inn salmer som er gjenkjennelige for de fleste, som blir som små oaser i det dramatiske forløpet.

- Er koret vanskelig å instruere?

Jeg har vært litt engstelig. Det er sårbart å presentere sin egen musikk. Jeg har jo helheten i hodet, og hører hvordan det blir. Men koristene aner jo ikke hva det er, de har bare fått en bunke med noter, og må øve inn en og en stemme. Derfor blir jeg veldig glad når folk sier at det er spennende å være med på. Det er også et stort privilegium å kunne prøve ut ting på koret. Jeg kommer med satser og forandrer på ting når jeg hører hvordan det låter. Jeg synes det er flott å få lov til å ha en sånn jobb. Sitte hjemme og skrive musikk… Og jeg har stor tillit til at oppsetningen vil bli vellykket.

Tekst: Kari Løvaas